Mange foreldre er nervøse for hvordan barna vil oppføre seg under en fotografering. Det kan jeg love deg at du ikke trenger å være. Det er barna som styrer showet, og de bestemmer tempoet. Noen barn trenger lang tid, noen trenger at det går fort, noen er rolige og noen elsker Texas-tilstander. Jeg er vant til alle typer barn, og kan betrygge deg med at det finnes ikke et barn i verden som er vanskeligere å ta bilder av, enn mine egne. Det er et klassisk tilfelle av "photographer's child syndrome", og man trenger egentlig ikke være fotograf for at det skal forekomme heller. Egne barn er alltid vanskeligst å ta bilder av, og barna lytter oftere til fremmede enn til sine egne foreldre. Det er derfor i mange tilfeller en fordel at foreldrene trekker seg litt unna, så lenge barnet er trygg og fornøyd.
En god forutsetning er uansett alltid å bruke fotografens navn med en gang man har bestemt seg for å dra på fotografering. Gjør barna kjent med at jeg heter Andrea og at de skal til Andrea for å leke og ta bilder. Ikke bruk "dama" eller "fotografen", for det blir litt for ukjent og fjernt for mange barn.
Flere gode tips og triks for å få mest ut av fotograferingen din, vil du få tilsendt i velkomstmailen din.